Tanja Karic dsiputerte i dag for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Hun har vært med på å utvikle og teste effekten av et nytt rehabiliteringsopplegg med tidlig mobilisering for pasienter med aneurismal hjernehinneblødning, altså en sprukket utposning på en av blodårene i hjernen.
Gjennomførbart
Totalt 37 pasienter deltok i den første studien i doktorgraden. Etter akuttbehandlingen som tettet den sprukne blodåreveggen og stanset blødningen, ble pasientene overført til et rehabiliteringsteam bestående av lege, nevrokirurg, fysioterapeut, ergoterapeut og spesialsykepleiere. I samarbeid lagde disse en daglig plan for hver pasient, med konkrete mål for rehabilitering basert på tilstanden til pasienten.
Studien viste blant annet at mobilisering av pasientene – først og fremst i form av å heve hodeenden av senga – var gjennomførbart allerede det første døgnet etter at de ankom rehabiliteringsenheten. Dette gjaldt også blant de som hadde mest alvorlig grad av sykdom. Pasientene fulgte en trinnvis algoritme videre i mobiliseringen, og etter gjennomsnittlig tre dager kunne de som hadde minst alvorlig sykdom sitte i en stol utenfor sykehussenga. Ved utreise fra sykehuset hadde ingen pasienter restriksjoner i videre mobilisering.
(saken fortsetter)
LES MER:
Færre alvorlige komplikasjoner
Frykt for komplikasjoner er hovedårsaken til at mange pasienter som opplever hjernehinneblødning ikke mobiliseres og aktiveres i vesentlig grad de første dagene etter at den sprukne blodåren er reparert. Den mest fryktede komplikasjonen er vasospasmer, som innebærer at blodårene i hjernen trekker seg sammen og øker faren for iskemisk hjerneslag og død. Den andre artikkelen i doktorgraden indikerer imidlertid at tidlig mobilisering er forbundet med færre tilfeller av kliniske vasospasmer sammenlignet med mer konservativ behandling.
(saken fortsetter)
LES MER:
God effekt av tidlig rehabilitering etter hjernehinneblødning
Den tredje artikkelen så på funksjonsevnen til pasientene ett år etter blødningen. 47 % av alle pasientene hadde god funksjonsevne på dette tidspunktet, og det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene som hadde fått konservativ eller tidlig mobilisering. Blant de alvorligst syke pasientene mer enn doblet imidlertid tidlig rehabilitering sjansen for godt funksjonsutfall.
I underkant av 80 pasienter som ble behandlet for aneurismal hjernehinneblødning ved Oslo universitetssykehus i 2011 utgjorde kontrollgruppa i de to studiene, mens rett over 90 pasienter som ble behandlet i 2012 utgjorde intervensjonsgruppa, hvor det i tillegg til standardbehandlingen altså ble satt fokus på tidlig mobilisering og rehabilitering.
The post Gode resultater av tidlig rehabilitering etter hjernehinneblødning appeared first on Unikard.