– En mulig forklaring på sammenhengen er at personer som bor i høyblokk i Oslo generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn andre og at vi ikke har klart å justere fullstendig for det i analysene våre, sier førsteforfatter Mads Rohde, som har gjennomført studien som en del av sin mastergrad ved NMBU i Ås.
Denne forklaringen støttes av at de fleste sammenhengene mellom etasje og karsykdom forsvant i analyser der man kun inkluderte de deltakerne som bodde i blokk. Men de opprinnelige analysene var klare for alle de tre sykdommene som var under lupen:
Blant 11 169 innbyggere som deltok i Helse og miljø i Oslo-studien i 2009/2010 var sannsynligheten for å ha eller ha hatt hjerneslag, blodpropp eller røykebein mer enn dobbelt så høy dersom man hadde soverom i 11. etasje eller høyere, sammenlignet med om man hadde soverom på bakkenivå. Også de som bodde mellom sjette og tiende etasje hadde økt sannsynlighet for hjerneslag og blodpropp. Justering for andre forhold som både var koblet til å bo høyt oppe og hjerte- og karrisiko svekket sammenhengene, men sannsynligheten for alle de tre typene hjerte- og karsykdom var fortsatt høyere jo høyere oppe i etasjene man bodde.
Ufullstendig justering?
Forskerne justerte for kjønn og alder, ettersom eldre oftere bodde i en høyere etasje. De justerte også for samboerskap, siden en overvekt av de som bodde alene bodde høyt oppe i etasjene. Videre justerte de for etnisitet, utdanning og jobb, fordi ikke-vestlige innvandrere, personer med lav utdanning og personer med såkalte lavstatusjobber oftere bodde langt oppe i blokka. Også røykere, overvektige og inaktive personer bodde oftere høyere oppe enn sjette etasje, og forskerne justerte også for disse faktorene i analysene sine. I tillegg justerte de for inntak av frukt, grønnsaker, fisk og alkohol, som oftere ble drukket av personer som bodde i de nederste etasjene.
– Vi hadde derimot ikke informasjon om inntekt eller formue i denne studien, og det er mulig sammenhengen mellom etasje og forekomst av karsykdom forklares av at modellen vår ikke klarte å justere helt for forskjeller i sosioøkonomisk status ut fra hvilken etasje man bor i, forklarer Rohde.
Forskerne justerte heller ikke for bygningenes høyde, men gjorde nye analyser der de ekskluderte deltakerne som ikke bodde i blokk. Også i blokk-utvalget fant forskerne at de som bodde høyere oppe generelt sett var eldre, levde mer usunt og hadde lavere sosioøkonomisk status enn de som bodde i de nederste etasjene. Likevel hadde de som bodde i de tre nederste etasjene i ei blokk lavere utdanning og var oftere av ikke-vestlig opprinnelse sammenlignet med de som bodde i de samme etasjene, men ikke i blokk.
– I disse analysene var det kun venøs blodpropp som hang sikkert sammen med å bo i en etasje høyt i ei blokk. Denne sammenhengen var også signifikant i de mest justerte analysene, som viste ca. 50 % økt forekomst dersom man bodde i 6. etasje eller høyere, sier Rohde.
Uattraktive høyblokker
Man kunne tenke seg at mindre trafikkstøy og luftforurensning bidrar til et bedre miljø for god hjerte- og karhelse høyt oppe i etasjene, men denne teorien stemmer dårlig med resultatene fra studien. Man kunne også tenke seg at personer som bor lenger oppe i ei blokk er mer fysisk aktive og har redusert sykdomsrisiko fordi de går flere trapper enn andre, men også dette argumentet finner lite støtte i funnene fra Oslo. Rohde understreker at studien uansett ikke kan si noe om retningen på en eventuell årsakssammenheng mellom etasje og sykdomsrisiko.
– I Oslo er høyblokker blant de minst attraktive boligtypene. Personer med lav inntekt kan ende opp med å bo i en relativt rimelig blokkleilighet, samtidig som de på andre måter har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Men vi kan heller ikke utelukke at det å bo i høye boligblokker påvirker risikoen for å få hjerte- og karsykdom negativt på en eller annen måte. At det i så fall skal ha noe å gjøre med de høye etasjenivåene virker imidlertid mindre plausibelt, og får heller ikke støtte i en større studie fra Sveits. En bedre kandidat er da de psykososiale faktorene som kan være forbundet med disse bygningstypene. Opplevelsen av kontroll og sosiale relasjoner kan være dårligere i blokker, og psykososiale faktorer er nok en underkommunisert gruppe risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, sier han.
– Dette kan absolutt være et felt som det er verdt å undersøke nærmere, slik at vi for fremtiden kan planlegge våre byer mer evidensbasert med tanke på god hjerte- og karhelse for alle, avslutter Rohde.
The post Mer karsykdom i boliger høyt over bakkenivå appeared first on Unikard.