Fortsatt får et stort flertall av alle pasienter som har gjennomgått et akutt hjerteinfarkt betablokkere, uavhengig av om hjertefunksjonen har blitt vesentlig svekket av skadene fra infarktet eller ikke. Betablokkere hemmer den stimulerende virkningen av adrenalin og noradrenalin, og senker dermed hjertefrekvensen. Nå har norske og britiske forskere gått gjennom nyere studier som ser på dødelighet og betablokkerbruk hos hjerteinfarktpasienter.
– Vi fant er ingen sammenheng mellom betablokkere og dødelighet. Det er behov for en stor randomisert, kontrollert studie som undersøker om betablokkere er gunstig for pasienter som har overlevd hjerteinfarkt, konkluderer de.
Betablokkere har vært effektive
Betablokkere brukes ved mange forskjellige hjertetilstander. Medisinene senker belastningen på hjertet, stabiliserer hjerterytmen og senker stoffskiftet i hjertet.
Betablokkere har eksistert helt siden 1964, og har stått helt sentralt i behandlingen som skal hindre ny hjerte- og karsykdom for personer som har hatt et hjerteinfarkt siden 1980-tallet. Rundt årtusenskiftet ble behandlingen av hjerteinfarkt revolusjonert, først og fremst med PCI-behandling som blokker ut de trange partiene i hjertets blodåresystem. Studiene som ligger til grunn for å anbefale betablokkere for denne pasientgruppa ble imidlertid gjennomført før denne behandlingsrevolusjonen. Derfor er det grunn til å stille spørsmål om denne anbefalingen kan være utdatert.
Betablokkere er ufarlige og billige, men kan ha en del plagsomme bivirkninger. De kan også bidra til at pasientene dropper å ta andre og potensielt mer effektive medisiner.
Det er tidligere gjennomført en samlestudie av randomiserte, kontrollerte studier, og den viser en sikker overlevelsesfordel av betablokkere i eldre studier. Meta-analysen viser derimot også at det ikke er noen slik effekt i de studiene som ble gjennomført etter at PCI-behandling ble vanlig. Svært få randomiserte, kontrollerte forsøk med betablokkere er gjort i moderne tid i pasientgrupper der svært få har fått redusert hjertefunksjon eller hjertesvikt som følge av infarktet, og derfor gjennomførte de norske og britiske forskerne en samleanalyse av nyere observasjonsstudier på feltet.
190 000 pasienter
De inkluderte alle de 16 relevante studiene de fant publisert etter årtusenskiftet hvor flertallet av infarktpasientene hadde godt bevart hjertefunksjon. Totalt inkluderte disse studiene nesten 190 000 pasienter med akutt hjerteinfarkt. Median oppfølgingstid for studiene var 2,7 år.
87 % av pasientene stod på betablokkere da de ble skrevet ut av sykehuset. De første analysene viste at disse hadde 26 % lavere dødelighet i oppgfølgingstida enn pasienter som ikke fikk det. Det var imidlertid klare tegn til det som kalles publikasjonsskjevhet og «small study effect». Det første innebærer at ikke alle studier innen fagfeltet er publisert, og det andre innebærer at effekten viser seg å være vesentlig større i mindre studier enn i de større og tyngre studiene. Etter at forskerne justerte for disse hensynene var risikoreduksjonen koblet til betablokkere kun 10 % og ikke lenger statistisk signifikant.
–Vi kan ikke trekke sikre konklusjoner om årsak-virkning ut fra observasjonsstudier, men resultatene fra denne meta-analysen kan tyde på at betablokkere ikke reduserer risikoen for tidlig død blant pasienter som har relativt godt bevart hjertefunksjon etter et hjerteinfarkt. For å kunne konkludere sikkert, er randomiserte, kontrollerte studier et nødvendig neste skritt, oppsummerer forskerne.
The post Forlenger egentlig betablokkere livet etter et mindre hjerteinfarkt? appeared first on Unikard.