– Vi fant ingen tegn til at å spise feit fisk eller å ta tilskudd med fiskeolje beskyttet mot åreforkalkning i halsen i denne studien. Tvert imot var det tegn til en positiv sammenheng mellom inntak av fisk totalt sett og nyoppstått plakkdannelse sju år senere, konkluderer forskerne bak en norsk studie som ble publisert i tidsskriftet Nutrition Journal i mai. Videre skriver de:
– Vi ble overrasket, men når sant skal sies er ikke dokumentasjonen som tilsier at omega-3-fettsyrer har en beskyttende effekt mot åreforkalkning særlig sterk.
Likevel kan studien tyde på at fisk har andre egenskaper enn omega-3-fettsyrer som kan beskytte mot åreforkalkning. Det var nemlig indikasjoner på at de som spiste mye mager fisk hadde lavere forekomst av plakk i halsen enn de som spiste lite eller ingen mager fisk.
– Det kan tenkes at fisk kan beskytte mot åreforkalkning fordi det erstatter mindre sunne alternativer i kostholdet. Peptider, aminosyrer og vitaminer fra mager fisk har dessuten vist seg å ha helseeffekter som kan forebygge sykdom. Mager fisk inneholder også mindre energi enn feit fisk og har blitt koblet til lavere risiko for metabolsk syndrom, skriver forskerne.
Studien baserer seg på Tromsøundersøkelsen, og er en observasjonsstudie. Derfor kan den egentlig ikke si noe om en eventuell årsakssammeheng mellom fisk, fiskeolje og åreforkalkning, men forskerne har justert for andre kjente faktorer som skilte gruppene som spiste mye og lite fisk. Under bildet ser vi nærmere på hva forskere gjorde og fant ut:
Å spise mager fisk minst to dager i uka var forbundet med redusert sannsynlighet for å ha åreforkalkning i halsen. Samtidig var det ikke redusert risiko for å utvikle plakk over tid hos de som spiste mye mager fisk.
Deltakerne
I den fjerde Tromsøundersøkelsen midt på 1990-tallet brukte forskerne ultralyd til å studere plakkdannelse i halspulsårene til over 4500 personer. Etter å ha utelukket de som hadde tidligere hjerte- og karsykdom, stod de igjen med 3900 deltakere. Rundt halvparten av dem fikk påvist ett eller flere plakk.
I Tromsø 5-undersøkelsen i 2001 møtte 2983 av de samme deltakerne opp til nye målinger. Nå hadde andelen med plakkdannelse i halsen økt til ca 63 %.
Spørsmålene
Deltakene i Tromsø 4 og Tromsø 5 ble spurt en rekke spørsmål om sitt eget kosthold, og flere av dem handlet om fisk.
- Hvor mange dager hver uke de vanligvis spiste feit fisk
- Hvor mange dager hver uke de vanligvis spiste mager fisk
- Hvor mange måneder det siste året de hadde tatt tilskudd med fiskeolje på daglig basis
For å kvalitetssikre opplysningene målte forskerne også omega-3-innholdet i blodet til 1656 av deltakere. Ved hjelp av spørreskjema fikk de i tillegg informasjon fra deltakerne om.
- Utdanningsnivå
- Fysisk aktivitet
- Tidligere hjerte- og karsykdom
- Røyking
- Kaffedrikking
Risikofaktorene
I Tromsøundersøkelsen måles blant annet disse risikofaktorene for åreforkalkning og hjerte- og karsykdom.
- BMI
- Blodtrykk
- Totale kolesterolnivåer
- Triglyserider
- Nivåene av det gode HDL-kolesterolet
- Nivåene av det skadelige LDL-kolesterolet
- Nivåene av betennelsesmarkøren C-reaktivt protein (CRP)
Dermed kunne forskerne justere analysene sine for en rekke faktorer som potensielt kan påvirke sammenhengen mellom fiskeinntak og åreforkalkning.
Feit fisk ser ikke ut til å beskytte mot åreforkalkning i halsen.
Hvem spiser mest fisk?
Eldre menn spiste mer fisk enn yngre kvinner. De som spiste feit fisk minst to dager hver uke var oftere røykere enn de som spiste feit fisk sjeldnere, i tillegg til at de oftere brukte kolesterolsenkende medikamenter og hadde høyere nivåer av CRP. De som spiste mest feit fisk var også de som oftest tok tilskudd av fiskeolje.
Kvinner tok oftere tran eller andre fiskeoljeprodukter enn menn. Deltakere som inntok fiskeolje hadde dessuten høyere utdanning, var mer fysisk aktive, hadde lavere BMI, var oftere ikke-røykere og drakk mindre kokekaffe. Med andre ord hadde de en sunnere livsstil enn de som ikke inntok fiskeolje. I tillegg hadde de lavere nivåer av CRP og triglyserider i blodet.
Beskytter mager fisk mot plakk?
De som rapporterte å spise mager fisk mindre enn én gang i uka midt på 1990-tallet hadde høyere sannsynlighet for å ha plakk i halspulsårene enn de som spiste mager fisk oftere enn det.
I undersøkelsen i 2001 var det derimot ingen sammenheng mellom inntak av mager fisk og åreforkalkning i halsen. Det var heller ingen sammenheng mellom inntak av mager fisk midt på 1990-tallet og faren for å utvikle plakk i løpet av de neste sju årene.
Beskytter feit fisk mot plakk?
Inntak av feit fisk var ikke koblet til forekomst av åreforkalkning i halsen i Tromsø 4. I Tromsø 5 hadde imidlertid deltakere som spiste feit fisk minst to dager hver uke høyere forekomst av plakk enn de som spiste feit fisk sjeldnere.
Det var ingen signifikant sammenheng mellom å spise feit fisk og risikoen for progresjon av åreforkalkning i halsen mellom 1994–95 og 2001.
Beskytter fiskeolje mot plakk?
Forskerne fant plakk i halspulsåren til en like stor andel av de som inntok fiskeolje som hos de som ikke gjorde det. Det gjaldt både i den fjerde og femte Tromsøundersøkelsen.
Heller ikke når det gjaldt progresjon av åreforkalkning over tid, var det noen forskjell mellom deltakere som inntok og deltakere som ikke inntok fiskeolje.
Tilskudd med fiskeolje var ikke forbundet med mindre plakk eller redusert utvikling av plakk i halspulsåren.
The post Beskytter fisk og fiskeolje mot åreforkalkning? appeared first on Unikard.