Karl Viktor Hall ble født i Tromsø for nøyaktig 100 år siden. Innen han døde i 2001 hadde han satt spor etter seg som en av verdens aller fremste og mest innovative personer innen kar- og hjertekirurgi. Han utviklet en ny metode for vene-bypass for pasienter med røykebein, var den første til å utføre en koronar bypass-operasjon i Norge, og var arkitekten bak en ny mekanisk hjerteklaff som ble brukt med stort hell i mange tiår. I fjor publiserte de norske kirurgene John-Peder Escobar Kvitting og Odd R. Geirang en lengre biografisk artikkel om Hall i tidsskriftet The Annals of Thoracic Surgery. Denne beskrivelsen av Karl Viktor Halls mange bragder som kirurg og forsker baserer seg på tidsskriftartikkelen.
In situ vene-bypass
Da Karl Viktor Hall var 11 år døde faren hans av hjertesvikt etter et akutt hjerteinfarkt. Halls mor oppfordret sønnen til å bli lege, og i 1946 ble han uteksaminert fra medisinstudiene ved Universitetet i Oslo. Etter noen år med kirurgisk opplæring ved lokalsykehus i Gjøvik, Oslo og Molde ble Hall ansatt som kirurg ved Rikshospitalet i 1956. Han var spesialist i generell kirurgi, karkirurgi og thoraxkirurgi.
I 1960 gikk Hall i lære hos Charles Rob i London. Rob hadde introdusert en ny operasjonsmetode for pasienter med perifer arteriell sirkulasjonssvikt. Det var allerede vanlig å sy inn i en vene forbi de trange partiene av arteriene i beinet, men man var avhengig av å operere ut og snu venen for å hindre at veneklaffene skulle stanse blodstrømmen. Rob ønsket å beholde venen i beinet (in situ) under inngrepet, og heller fjerne veneklaffene kirurgisk før venen ble sydd sammen med arterien. Denne metoden hadde mange fordeler, men var vanskelig å gjennomføre.
Høsten 1960 gjorde Karl Viktor Hall sin første operasjon med metoden, men operasjonen var mislykket og pasienten måtte amputere beinet. Hall var likevel inspirert av tankegangen til Rob, og utviklet en mer aggressiv metode. Den gikk ut på å åpne vena saphena magna (den store venen som går langs innsiden av lår og legg) ved hver veneklaff og skjære ut klaffene en etter en. I februar 1961 utførte han sin første operasjon med metoden, og 90 operasjoner senere oppsummerte han erfaringene i sin doktorgradsavhandling, som ble presentert i 1965.
Klaffestripper og flowmeter
I 1973 fant Karl Viktor Hall opp det som skulle føre til at kirurger verden over begynte å utføre vene-bypass in situ: en klaffestripper som bestod av to sylindre koblet til en metalltråd. Når kirurgen dro i tråden, grep den første sylinderen tak i veneklaffen og ødela den. I 1976 publiserte Hall og kolleger en artikkel baset på 251 pasienter som hadde blitt operert ved hjelp av en slik klaffestripper.
Noen år senere var Hall også med på å utvikle et elektromagnetisk flowmeter som ble en kommersiell suksess. Flowmeteret bidro til at man lettere kunne lokalisere klaffer i vena saphena magna under et kirurgisk inngrep in situ.
Hjertekirurgi
Det var sjefen ved kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet som etter hvert overtalte Hall til å bli hjertekirurg med ordene: «Du må overlate karkirurgien til andre og gå over til hjertekirurgien, for du skal bli min etterfølger.» Da Efskind selv gikk av i 1974 overtok Hall jobben som avdelingsoverlege og professor på kirurgisk avdeling A på Rikshospitalet.
Allerede fem år tidligere, i 1969, hadde Hall vært førstemann i Norge – og blant de aller første i hele Europa – til å gjennomføre en koronar bypass-operasjon. Operasjonen var i utgangspunktet vellykket, men pasienten døde av alvorlig ventrikkelflimmer neste dag. Det var grunnleggende skepsis til denne operasjonsformen på denne tiden, og det ble ikke utført mange koronar bypass-operasjoner i Norge de første årene. Over tid ble det likevel den dominerende behandlingsmetoden for pasienter med trange blodårer i hjertet.
Introduksjonen av koronar-bypass førte til lange ventelister for åpen hjertekirurgi i Norge, og Hall gikk i bresjen for å få åpnet en ny kirurgisk avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo i 1970. Han var også leder for komiteen som senere vedtok at det også skulle åpnes avdelinger for åpen hjertekirurgi ved sykeshusene i Bergen, Tromsø og Trondheim utover på 1970- og 1980-tallet.
Kunstig hjerteklaff
Det største bidraget til Halls lysende ettermæle er nok uansett Medtronic-Hall-ventilen, en kunstig hjerteklaff som ble brukt i tiår etter at den ble introdusert i 1977. Ventilen har kun ett lokk av karbon og ingen sveisinger. Ventilhuset er laget av titan, mens en ring av teflon ligger rundt ventilen. Mellom 1977 og 1997 ble Medtronic-Hall-ventilen implantert mer enn 200 000 ganger, og det er ikke rapportert et eneste tretthetsbrudd eller andre mekaniske feil ved klaffen. Det er ganske oppsiktsvekkende med tanke på at en hjerteklaff åpner og lukker seg omtrent 100 000 ganger hvert døgn.
Allerede i 1963 hadde Karl Viktor Hall blitt introdusert for mekaniske hjerteklaffer under sitt opphold ved Harvard-universitetet i Boston. Protesene som fantes for å erstatte forkalkede hjerteklaffer på den tiden hadde store svakheter, blant annet var de knyttet til betydelig økt risiko for blodpropp. I 1970 begynte Hall å bruke en ny generasjon klaffer, som hadde en vippende skive som klaffeventil. Etter å ha sammenlignet kliniske resultater fra inngrep med to slike klaffetyper i en randomisert studie, ble Hall inspirert til å forbedre designet. Han diskuterte saken med amerikanske Robert Kaster, en verdensledende ingeniør på området, og sammen sørget de for å få utviklet en prototype. Også den norske industrilederen og fysikeren Arne Vøien var delaktig i utviklingen.
Testingen av prototypen ble ledet av Medtronic, et Minneapolis-basert selskap innen medisinsk teknologi. Etter en rekke laboratorie- og dyrestudier i USA og Norge ble klaffen godkjent til klinisk bruk i 1977, og etter ønske fra Hall ble den altså hetende Medtronic-Hall-ventilen. De neste ti årene ble det gjennomført 1104 klaffeoperasjoner med innsetting av Medtronic-Hall-ventilen ved Rikshospitalet. Oppfølgingsstudier helt fram til 25 år etter innsetting viser glimrende resultater, inkludert tiårsoverlevelse som ikke er dårligere enn hos andre personer i samme alder. I motsetning til mange andre mekaniske klaffer fra samme tidsperiode økte heller ikke Medtronic-Hall-ventilen risikoen for blodpropp. Først mot slutten av 1990-tallet ble Medtronic-Hall-ventilen fjernet fra markedet, blant annet på grunn av at bruken av biologiske klaffer eller mekaniske klaffer med to skiveventiler hadde tatt over store deler av markedet.
Hjertetransplantasjon
I 1981 organiserte Karl Viktor Hall et team av kirurger, kardiologer og immunologer med tanke på å utføre den første hjertetransplantasjonen i Norge. Selve operasjonen, som var den første i sitt slag i Norden, ble utført 6. november 1983 av Halls nestkommanderende, Tor Frøysaker. Mer enn 32 år etter operasjonen er fortsatt kvinnen som fikk det nye hjertet i live. Hall var selv ikke til stede under operasjonen.
Fire år senere gikk Karl Viktor Hall av med pensjon. Like før hadde han blitt rammet av et stort hjerteinfarkt, og måtte selv gjennom en koronar bypass-operasjon. Også denne ble ledet av Frøysaker. Karl Viktor Hall døde 29. desember 2001, som en av de aller mest framgansrike og innovative hjertekirurger Norge har sett.
The post Karl Viktor Hall gjennom 100 år appeared first on Unikard.