Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blodet rundt i kroppen. Dersom en liten del av hjertemuskelen utsettes for skade, for eksempel ved et hjerteinfarkt, vil den gjenværede ”friske” delen av hjertet kunne overta arbeidet og opprettholde pumpeevnen i stor grad. Likevel vil det noen ganger kunne oppstå en situasjon der hjertet gjennomgår en forandring som reduserer pumpeevnen, slik at kroppens behov ikke blir møtt. Denne tilstanden kalles hjertesvikt, og er en alvorlig diagnose. Hvordan denne prosessen foregår, fra en liten skade (infarkt) til en alvorlig hjertesykdom (hjertesvikt) har fortsatt mange uløste spørsmål ved seg.
Stipendiat Emil Espe fra Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Universitetet i Oslo, forteller deg i dette innslaget om et prosjektet hvor dem forsøker å forstå mer av hvordan hjertesvikt utvikles. Det vil brukes en avansert metode basert på MRI (magnetisk resonans), der man med stor nøyaktighet kan måle selve bevegelsen til hjertemuskelen igjennom hele hjertesyklusen, dvs når den trekker seg sammen for å pumpe blod, og når den slapper av for å fylles. Dette kan man gjøre mens hjertet arbeider som normalt inni kroppen. En skade i hjertet, for eksempel et infarkt, vil endre bevegelsesmønsteret til hjertemuskelen, og disse dataene vil bli brukt til å beregne hvordan dette endrer strekk, kompresjon og stress i de enkelte områdene i hjertet.
Hjertemuskelen består av mange små muskelceller. Endringer i enkeltcellene ved hjertesvikt kan man studere ved å ta de ut av hjertet og gjøre målinger på de direkte. Ved å sammenlikne endringer i selve muskelcellene med endringer i bevegelsen til hjertet som organ, kan man si noe om hvordan f.eks. strekk og stress påvirker den indre strukturen og funksjonen til cellene.
Målet med prosjektet er å oppnå ny kunnskap om prosessene bak hjertesvikt, og dermed bidra til enda bedre behandling for denne sykdommen.